Den første yrkes- og næringsorganisasjon i Haugesund


Av Svein O. Hansen, 29.10.10 (Muntlig tillatelse til bruk avgitt juni 2011)


Gamle kinoen på Håndverkeren

Og foreningen er stadig oppe og går. Vital og livskraftig. Da Haugesund Håndverkerforening ble stiftet 4. november 1874 var Haugesund ennå et ungt bysamfunn. Som kjøpstad bare åtte år gammel, som ladested 20 år.


Slik så kinosalen ut. Håndverkeren har i mange år vært et kjent og kjært trekk i bybildet. Faktisk ble den i flere år regnet for, og brukt som byens storstue. Derfor var det da også naturlig å bruke storsalen i Håndverkeren til festmiddagen, da kong Håkon besøkte Haugesund på sin signingsferd i 1906. En sal med plass til hele 600 personer. Det innholdsrike bygget har opp gjennom årene huset mange forskjellige lag, foreninger, institusjoner og organisasjoner. En aktivitet som har holdt seg hele veien. Her har både Mannskoret Vibrand og to rotaryforeninger sitt faste tilholdssted, i tillegg til Human Etisk Forbund.


Populære lokaler
Hvert fag som er representert har egne laug. Også disse har sine møter her. Foreningen har også selskapslokaler til leie. Et tilbud svært mange benytter seg av. Bryllup, konfirmasjon og annen selskapelighet. Og som mange vil vite holdt Glade Bord til her, nå Til Bords. Det tidligere konditoriet har Delight nå tatt over driften av. Huset er faktisk i bruk hver eneste ukedag, av håndverkerforeningens medlemmer. Her samles de formiddagstid for en drøs, kaffe og eventuell niste. I et par timers tid. Både pensjonister og yrkesaktive.


I mange år var det også kinodrift i Håndverkeren. Denne ble avviklet i 1979, da Edda sto ferdig.


Byens ordførerkjede er for øvrig en gave fra håndverkerforeningen, en gave til Haugesunds 100års-jubileum i 1954. Kjedet ble tegnet av Arne Rødeseike. Foreningen teller i dag ca 200 medlemmer, inkludert anslagsvis 30 damer. Foreningen har også nylig investert i heis, slik at tilgangen til lokalene er for alle.


Det første skritt
«...å starte en forening av håndverkere i Haugesund hadde det nok vært tale om en tid da det første skritt til den ble tatt. Den 2. november 1874 møttes 18 interesserte menn til et møte for å samtale om en ny håndverkerforening og de var så beredt til å gå i gang at et nytt møte kunne sammenkalles allerede 4. november. Der ble stiftelsen endelig vedtatt av de 20 medlemmene som møtte.»
«En kort versjon av hvordan stiftelsen foregikk finner vi i en 50 års beretning som disponent Sigvall Pedersen skrev i 1924..... det første styre kom til å bestå av følgende 7 personer med 4 varamenn: Hattemaker C. L. Børseth (formann), gullsmed Hartvig Jeppesen (viseformann), blokkmaker L. Larsen (kasserer), urmaker E. Olsen (sekretær), skreddermester Holger Dueland (bibliotekar) samt A. Knudtsen og H. Knudtsen. (Fag er ikke oppgitt hverken for disse eller de 4 supleanter som var: H. Gundersen, L. Nilsen, I. Hagland og I. C. Hansen)».
I paragraf 1 i foreningens lover heter det: «Foreningens formål er at vareta og fremme håndverkets interesser, at utbrede gavnlig oplysning, vække samfundsånd og befordre god omgang blandt dens medlemmer». I en annen paragraf står det videre; «Som medlemmer av foreningen står det i almindelighet en hver håndverksborger, ingeniør, arktitekt eller utøvere av en bildende eller teknisk kunst der står i nærmere forbindelse med håndverket, fritt at indtræde». Sitatene er hentet fra Johan Vikses bok fra 1974, «Håndverkerne i byen».


En offensiv gjeng
Foreningens første møtelokale var i et værelse som en av stifterne, blokkmaker Larsen stilte til disposisjon i sitt eget hus. Medlemmene var tydeligvis rimelig opptatt av den øvrige verdens gang og levnet, noe som gjenspeilte seg i at de allerede på åpningsmøtet vedtok å abonnere på Bergensposten, Stavanger Amtstidende, Morgenbladet, Skillingsmagasinet, Folkevennen, Luthers Kirketidende og Almuevennen. Med andre ord; en særdeles offensiv gjeng. Etter kort tid ble håndverkerne imidlertid nødt for å se seg om etter et annet møtelokale. Løsningen ble å leie to rom i Colbein Sunds hus på hjørnet Haraldsgaten/Kaigata, for 25 spesiedaler. I dag er Victoriakomplekset på dette hjørnet.


Midt i gata
Etter fire år var foreningen igjen på vandring, på søken etter sitt eget. I 1884 kjøpte de Salomon Larsens hus i Torggata, for 2.400 kroner. Men - et stort minus ved dette huset var at det sto midt i gata, og også litt ute i Haraldsgaten. Kommunen kjøpte derfor huset, til nedriving. Håndverkerforeningen tjente 1284 kroner på salget, og kjøpte seg tomt i Sørhauggaten. 9. oktober 1884 var det stor innvielsesfest. I 1896 kjøpte så foreningen hjørnetomten sør for foreningshuset. Vi plukker videre fra Vikses bok, og tar med noen ord om forholdene i byggebransjen på 20-tallet. I perioden 1922-28 ble det oppført kun ett hus. Kommunen var også preget av de dårlige tidene. Det resulterte blant annet i at det tre etasjer store sykehuset som man hadde fått opp skallet på ble stående slik i flere år. Alt arbeid måtte innstilles og slik sto det påbegynte sykehuset, utsatt for vær og vind, helt frem til 1940-årene.

1939. - Gamle Håndverkeren som ble ombygget i 1954. Kilde. "Tilbakeblikk i" av Knut Morland.

190 håndverkere
Møtene i håndverkerforeningen i 20-årene var få - og programmene nokså ensidige. Vi kan for øvrig lese at Haugesund i 1910 hadde 190 håndverkere i selvstendig stilling, fordelt på 7 smeder, 3 rørleggere, 6 blikkenslagere, 3 gullsmeder, 2 blokkmakere, 6 barberer, 2 bokbindere, 2 farvere, 11 malere, 10 murere, 26 tømmermenn, 3 seilmakere, 23 skomakere, 8 skreddere, 7 slaktere, 8 urmakere, 5 boktrykkere, 19 bakere og 39 bøkkere. Og som en overmåte kontrast til dagens forhold for arbeidsfolk kan nevnes at den alminnelige arbeidstid på 1850-tallet var fra 05.00 til 19.00 om kvelden. I 1841 var det tolv våningshus og 47 sjøhus. De fleste sjøhusene var eid av utenbys sildesaltere. Av yrker er oppgitt to håndverkere.
I det store og hele; «Håndverkerne i byen», av Johan Vikse er en aldeles fortreffelig bok. Spennende, matnyttig, opplysende, et historisk manifest - en fornøyelse å dykke i. En bok alle som er interessert i byens historie vil ha nytte og glede av.


Kvinnelig formann
Håndverkerforeningen ga også ut bok, i forbindelse med sitt 125 års-jubileum i 1999. Og vi sakser på ny; «I 1986 ser en for første gang i Haugesund Håndverkerforenings 112 årige historie at en kvinne velges inn i foreningens styre. Frisørmester Irene Rørvig blir valgt inn i styret for 2 år». Rørvig må ha skjøttet sitt verv godt, for hun ble også valgt inn som viseformann - og formann. I boken sies det at enhver yrkesorganisasjon med respekt for seg selv har sin egen kvinneforening.


Kvinneforening
Så også med Haugesund Håndverkerforening; «Den 22. mai 1922 kom 29 kvinner, de fleste gift med håndverksmestere i Haugesund, sammen og stiftet Haugesund Håndverkerforenings kvinneforening. Første formann ble Irene Halseid». Kvinnene fikk også oppført eget aldershjem for håndverkerne. En åtte-mannsbolig i Hordalandsgaten. Denne er i god stand og i bruk den dag i dag. For ett års tid siden ble for øvrig kvinneforeningen nedlagt, men driften av bygget er overtatt av hovedforeningen.


Haugesund Håndverkerforening takker Svein O. Hansen for tillatelse til å bruke hans tekst på våre Internettsider.


Hilsen Styreformann

Håndtverkeren ca. 1960